Bilder av Bergen (BAB) er et fotoprosjektet i regi av Bergen360 og BA. Fra hovedsiden BAB er det også skutt ut følgende undersider: Arkitektur i Bergen / Fotomuseum Bergen / AUTOfokus / . Bilder publisert her kan bli brukt på BA.no og i BA papiravis.

Viser arkivet for stikkord sandviken

Turen går mot slutten for denne gang og det er en sann glede å gå gjennom Repslagergaten. Velholdte hus og restaurering på gang i andre boliger.
Inntil 1993 het gaten Reipslagergaten.Navnet ble vedtatt i 1884. I 1824 var det 4 reperbaner i Sandviken og 2 av dem lå langs denne strekningen.

På min vandring tilbake til sentrum rusler jeg opp Hilbrandt Meyers gate. Den løper mellom Nye Sandviksvei og Repslagergaten.
Enda et navn som vekker min nysgjerrighet. I Store norske leksikon leser jeg :
født i Bergen, norsk kjøpmann, embetsmann og publisist. Han fikk borgerskap som kjøpmann i 1745, og var fra 1763 til sin død borgermester i Bergen. Han tok initiativ til å opprette en handelsskole slik at de mange kjøpmenn i Bergen kunne få bedre tilpasset opplæring, og i 1764 gav han ut ukebladet «Den bergenske Borger-Ven», hvor han lanserte sine ideer. Bladet kom bare dette ene året, men Meyer brukte mye tid på historiske studier og innsamling av materiale om hjembyens historie. Ikke noe av det ble trykt eller utgitt, men ble overlatt til byen og finnes i Bergen byarkiv. Det gjelder bl.a. Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad Bergens Beskrivelse fra 1764, og Forsøg til Samlinger til den Bergenske Kirke-Historie fra samme år, samt Korte Betragtninger om Handelen (1775–76). Arbeidene har vært viktige for dem som senere har arbeidet med Bergens historie.
Da vet vi det!

På Wikipedia kan vi lese om hollet :Mareminehollet eller Mareminehaalle eller Niels Klims hule ligger i Rothaugsfjellet i Sandviken i Bergen. Maremine kan være fra mareminde som betyr havfrue. Det skal og ha vært brutt stein til ballast nedenfor på 1800-tallet og derav maremine i betydning steinbrudd ved sjøen ifølge Sandviksnytt nr 3 1963.

Mareminehollet har fått sin historie tilknyttet Ludvig Holbergs roman av 1741 Niels Klims reise til den underjordiske verden der Niels Klim drar på en underjordisk reise gjennom nettopp Mareminehollet etter hva tradisjonen forteller (omdiskutert ut fra at det og kan være via en ukjent huleinngang på Fløien).

Mareminehollet begynner som en krypegang som etter 10 meter utvider seg til en liten mini hall med såvidt ståhøyde. Lenger inn er det neppe mulig å komme da Rothaugsfjellet også rommer et tilfluktsrom som ble skutt inn på tvers av hulen på 1960-tallet.

I anledning Ludvig Holbergs 300 års fødselsår ble det i 1984 anlagt en liten platting med trapp og benk og satt opp en minneplakett ved huleinngangen. Før denne tid var hulen mer ukjent, med unntak av at Sandviksgutter og Bergensere visste at her hadde bodd en havfrue den gang havet stod høyere og hulen lå i sjøkanten, eller kanskje en heks senere. Det verserte også historier om at man kunne gå inn hit og komme ut igjen på andre siden av byen eller på Fløyen.

Minneplaketten ved huleinngangen lyder: “Ludvig Holberg 1684-1754” “Nicolai Klimii iter subterraneum Mareminehollet” “Her lot vår Ludvig Holberg Niels Klim ned deise - så sier gammel Bergensk tradisjon - som anfang til en underjordisk reise, en lærerik, men farlig ekskursjon. Baronen svek dog ei sin venn, han tok ham – gjennom hollet – opp igjen!" “Satt opp i 1984” “Trehundreåret for Ludvig Holbergs fødsel”

Hans Haugesgate er oppkalt etter legpredikanten Hans Nielsen Hauge. Han var kjøpmann i Bergen fra 1801 til 1804.
Fotgjengersamband til Ladegårdsterrassen via Rothaugen skole

Koselig bilde fra Hans Haugesgate
på Fotomuseumet

Navnet ladegård er det gamle ordet for låve.Vi er på historisk grunn.
Ladegården er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Ladegården grenser i nord til strøket Sandviken, i øst til Skredderdalen/Breistølen (Ladegårdens støl), i sør mot Eidemarken ved Breistølsveien og Krohnengen, mot Stølen langs Ladegårdsgaten til Hans Hauges gate, og i vest mot Skuteviken langs Nye Sandviksveien og forbi Rothaugen tilbake Sandvikens grense.

Ladegården var i middelalderen en del av Bergens takmark, dvs. byens utmark. Gården var klostergods for dominikanerne på Holmen, men kan opprinnelig ha vært en egen gård, kanskje den storgården som i sin tid ga byen navn – Bjørgvin. Tunet på Ladegården lå der Rotthaugskomplekset ligger i dag. Ladegården ble regulert og utbygd som boligstrøk med hovedsakelig småleiligheter fra 1870-årene og frem mot århundreskiftet.

Sandvikskirken, Rothaugen skole, Ladegården sykehjem og Meyerparken ligger innenfor strøkets grenser. Mathismarkens Bataljon er strøkets lokale buekorps. Ved sjøen ligger det verneverdige gamle sjøboder. Bebyggelsen strekker seg svært langt oppover i fjellsiden, og krysser Fjellveien oppe ved lysthuset Mon Plaisir. Strøket omfattes av grunnkretsene Mulen, Breistølen, Absalon Beyers gate, Mathismarken, Sandvikskirken, Rothaugen, Ladegården og Baglergaten med til sammen 3 583 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,29 km².

[skjul]

Ladegårdsterrassen er en blindgate vestover fra Ladegårdsgaten til Rotthaugen skole.Navnet ble vedtatt i 1919.
Arkitekt Olaf Jahnsen
Boliganlegget ble bygget av Brannmennenes byggeselskap på initiativ av deres fagforeningen.

  • Buekorpsgutten fra Mathismarkens Bataljon står staut med sin hellebard i Øvre Sandviksveien — Mathismarkens ble stiftet på en tid da det var forbudt med buekorps i Bergen. Politimester Salicath gjorde sine vedtak imot buekorpsene. Men da ble Mathismarkens født og siden aldri vært nedlagt. Mathismark…
  • Gjeble Pederssønsgate — Pyntet med banner i anledning Mathismarkens Bataljons store jubileum. Søndag den 15 juni 1887 samlet 12 gutter seg på en bakplass i Absalon Beyers gate 25. De ble så enige om å starte opp Mathismarkens Kordekorps. Buekorpsets første sjef het Olav Severin Martin Marthinussen…
  • Tartargaten — Slaget ved Alvøen En byvandring i Bergen stimulerer stadig til å vite hva som er bakgrunn for valg av gatenavn. Hvorfor Tartargaten ble liggende akkuret her kan jeg ikke finne svaret på. Men historien bak er lett å finne :Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en en…
  • Gutenbergsveien — Bergen byleksikon forteller at Typografenes Byggeselskap bidro til utbygningen av dette området. Om boktrykkerkunstens far kan vi lese : Johann Gensfleisch zum Gutenberg (født i 1390-årene, død 3. februar 1468) var en tysk gullsmed og metallurg, berømt for å utvikle boktrykkerkuns…
  • Lille Trulte har det kaldt i Meyersparken — En januardag er det lite aktivitet i parken. Men lille Trulte liver opp. Skulpturen er gitt i gave fra Gudrun Hilt.
  • Meyersparken med japansk vannkunst — Park anlagt i 1988 etter initiativ av Høddens venner. Fontenen er laget av Thor Myklebust
  • Meyersparken — Nå er vi kommet til området Ladegården
  • Ladegården med utsikt til Sandvikskirken
  • Utsikt fra Nye Sandviksvei — Byggeplass. Hva som skal føres opp her vet jeg ikke.
  • Oversikt fra Nye Sandviksvei — Flere røde tak i retning Askøybroen
  • Sandviksgutten hilser og nyter utsikten — Det er flott å se skulpturene av buekorpsguttene som er plassert, i sitt distrikt. rundt i byen
  • Utsikt fra Sverresborg — Ord blir fattge når man skal beskrive utsikten over de røde tak i Skuteviken.
  • Oversikt fra Nye Sandviksvei — Våren har kommet.
  • I Nye Sandviksvei — På hjørnet av Jens Rolfsensgate Jens Rolfsen, født i Kristiansand, eidsvollsmann; kjøpmann i Bergen fra 1803, senere sykehusforstander. Møtte som 3. deputert fra Bergen på Riksforsamlingen, tilhørte selvstendighetspartiet
  • Sandvikens Brannstasjon — Der finnes flere bilder av brannstasjonen på galleriet, men kan ikke hoppe over den på min lille rundtur.